«Jeg spaserte til jobben hver dag, over Seinen og inn på trykkeriet, presis kl. 08:00. Folk sto og ventet, så det var ikke mulig å sluntre unna. En fin tid, men det ble ikke anledning til noe bohemliv.»

Gjennom en karriere som strakte seg over syv tiår, markerte Håkon Bleken (1929 – 2025) seg som en samfunnsengasjert og nyskapende kunstner. Blekens kunstnerskap er dypt forankret i litteraturen og han hentet ofte motiver og eksistensiell klangbunn hos forfattere som Knut Hamsun, Thomas Mann og Henrik Ibsen.

I 1987 ble Bleken invitert til et omfattende prosjekt som åpnet en ny kunstnerisk verden for ham – muligheten til å dypdykke i litografiet ved det velrenommerte verkstedet Clot, Bramsen & Georges i Paris. Et verksted som tidligere har trykket grafikk for mestere som Degas, Cézanne og Matisse. Prosjektet var et samarbeid mellom kunstsamleren Øivind Johansen, fra Trondheim, og den franske galleristen Édouard Weiss, med mål om å bygge bro mellom Ibsens litterære arv og samtidens fremste norske billedkunstnere.

Oppdraget besto i å illustrere og tolke Henrik Ibsens dramaer. For Bleken resulterte dette i en serie litografier til Hedda Gabler, et arbeid som tok nærmere seks måneder å ferdigstille.

Teknisk kjennetegnes trykkene av en dristig og kompromissløs tilnærming til mediet. Gjennom komplekse prosesser, hvor papiret i enkelte tilfeller gikk gjennom pressen fem ganger, maktet Bleken å visualisere Heddas indre uro. Motivene fanger essensen av Ibsens hovedperson – Heddas desperate kamp for personlig frihet og estetisk kontroll i møte med 1890-tallets kvelende sosiale konvensjoner.

«Jeg opplever Hedda som fullstendig ødelagt av en hysterisk idealisme, sin oppvekst og sitt sosiale miljø […] Hun er det store offer, først og fremst offer for sin egen sanselighet, for sitt eget kjønn, men også for konvensjoner og samfunnsstrukturer.»

I denne etasjen henger alle Blekens Hedda-litografier, innkjøpt til åpningen av NRKs bygg på Tyholt i 1987.

Se i NRK TV: Mitt liv – Håkon Bleken

Se i NRK TV: Atelieret – Håkon Bleken

Etter utdannelsen ved Kunstskolen i Trondheim under Roar Wold og Statens kunstakademi under Reidar Aulie, begynte Jens Johannessen (f. 1934) å teste ut nye teknikker i flaten. Et vendepunkt kom da han ble inspirert av gammel, norsk folkekunst og bondeantikvitetene som hans gode venn Jakob Weidemann samlet på.

Både Johannessen og Weidemann fant dyp inspirasjon i de tradisjonelle norske røttene og den rike kulturarven som bondeantikvitetene representerte.

Gjennom kraftige farger og organiske linjer la Johannessen tykke lag med oljemaling på lerretet, for så å skjære ut mønstre – akkurat som i tradisjonelt karvesnitt i treverk.

På 1980-tallet tok han med seg denne nysgjerrigheten over i grafikken. Ved hjelp av syrebad, sjablonger og ved å trykke mange lag oppå hverandre, klarte han kunststykket å gi det flate papiret den samme fyldige og relieffaktige følelsen som maleriene hans har.

Maleren og grafikeren Roar Wold (1926–2001) står som en sentral skikkelse i norsk etterkrigsmodernisme. Hans kunstnerskap var preget av en utforskning av fargeflater, form og lys. Gjennom et abstrahert formspråk søkte Wold ikke å fjerne seg fra virkeligheten, men snarere å komme tettere på naturens innerste vesen.

Arbeidene hans – som spenner fra maleri til tegning og grafikk – balanserer mellom et naturalistisk utgangspunkt og en strengere vektlegging av bildets koloristiske og konstruktive oppbygning.

Wold var medlem i kunstnergruppen Gruppe 5, som sprang ut av det progressive fagmiljøet ved arkitektavdelingen på NTH i Trondheim tidlig på 1960-tallet. Sammen med kolleger som Lars Tiller og Ramón Isern markerte han seg gjennom 1970- og 1980-tallet med en form for geometrisk og konstruktivistisk abstraksjon som den gang var sjelden i norsk sammenheng.

Med utgangspunkt i landskapene rundt Trondheim og kystmiljøet i Ytre Namdal, utviklet Roald Stevik (1933–2021) et forenklet, men uttrykksfullt billedspråk. Maleriene hans preges av en ekspressiv fargebruk og en tydelig inspirasjon fra Edvard Munch.

For å fange stemningen i skiftende årstider, arbeidet han bevisst med brede maleriske flater og lagvise fargeoverganger. Stemningen med lysets skiftninger og dets virkning på landskapet er det gjennomgående temaet i Steviks arbeider.

Johannes Borchgrevink Hansens (f. 1982) collager ser ofte ut som merkelige bilder hentet rett ut fra en drøm.

I verket Furuer, historie og søvn blander han helt forskjellige stiler som tegning, collage og tresnitt. Han bruker vanligvis harde blyanter og kulepenner sammen med myke kinesiske pensler og flytende tusj. Dette gjør at bildene skifter brått mellom å være røffe og kantete, og myke og rolige – nesten som asiatisk skrift.

I collagene tar han denne stilen videre ved å klippe opp og lime sammen forskjellige biter av papir. Han blander elementer fra tegneserier og populærkultur med natur og merkelige skapninger. Ved å bygge opp bildene lag på lag, skaper han en litt urolig og rar verden hvor ingenting helt henger sammen, men som likevel føles spennende og full av historier.

Kjell Erik Killi-Olsen (f. 1952) begynte sin kunstutdannelse ved Trondheim Kunstakademi i 1973. Med en sterk opprinnelig interesse for teater og scenografi dro han i 1978 videre til kunstakademiet i Kraków. Det teatralske miljøet og byens avantgarde-tradisjoner preget ham dypt og la grunnlaget for det dramatiske bildespråket som kjennetegner både skulpturene og maleriene hans. Etter et kort opphold ved Statens kunstakademi i Oslo under Knut Rose og Ludvig Eikaas, flyttet han i 1980 til New York.

Oppholdet i kunstnerhuben East Village i NYC falt sammen med 1980-tallets maksimalistiske bølge, og i dette miljøet fant Killi-Olsen sitt karakteristiske uttrykk i grenselandet mellom maleri og relieff. Det internasjonale gjennombruddet kom for alvor i 1986 med en separatutstilling i Milano og deltakelse på Veneziabiennalen. Killi-Olsens kunstnerskap kjennetegnes av et motsetningsfylt rollegalleri som er preget av androgyne skikkelser med splittet kjønnsidentitet, samt mennesker i delvis dyreham som opererer som både truende og truede vesener.

Solveig Aalbergs (f. 1955) kunstnerskap kretser rundt det å lese verden gjennom en organisering av farger, teksturer og repetisjoner. Videre undersøker hun hvordan det som i førsteomgang ser enkelt ut, kan være både komplekst og detaljert.

Serien Continuum består av 100 mini-vevnader, vevd over en 4 års periode, som tar utgangspunkt i en rytme som repeteres, men som samtidig er i endring.

Aalberg er kjent for å utfordre tekstiltradisjonen ved å introdusere uventede, industrielle elementer. I Continuum #093, som du finner i 6. etasje hos NRK, brytes de tradisjonelle naturfibrene av rimelige gavebånd. Ved å veve inn hverdagslige materialer av lav verdi, skaper hun en interessant friksjon mellom det klassiske kunsthåndverket og den moderne forbrukskulturen.

Continuum #0?? 6. etasje), som er utført i en kombinasjon av lin, bomull og hamp, fremstår ved første øyekast som et stramt og monokromt flatearbeid. Med sine jordtoner og tette tråder kan veven minne om teksturen i en tweedjakke, men bak den tilsynelatende enkle overflaten skjuler det seg et rikt og komplekst indre liv. Små knuter i ulike farger danner et i mønster som kun er synlig ved nærlesning av veven.

UKA-plakaten har en lang tradisjon på Studentersamfundet i Trondheim, og motivet er alltid inspirert av UKA – revyen og tidsånden. Den aller første UKA-plakaten ble trykket i 1925, og siden har det blitt laget en ny plakat annethvert år – med unntak av i 1941 og 1943, da festivalen ble avlyst på grunn av tyskernes okkupering av Norge og Studentersamfundet. Kort om noen av revyene hentet fra Studentersamfundets Interne Teater:

Bing-Bang (1925): Revyens mest udødelige vise var «Trondhjem Trondhjem, at æ reist i fra dæ, at æ koinne finn på nokka slekt! Revynummeret het «Hjemve». Revyen ble spilt i Cirkus og fikk nasjonal oppmerksomhet og enkelte sanger ble annektert av Chat Noir. Plakaten ble tegnet av Kåre Pettersen.

Merry Go Round (1927): Den siste revyen som ble holdt i Samfundets gamle lokaler, Cirkus. Plakaten viser fire studenter som murer det nye lokalet, Cassa Rossa. Revyen var den siste hvor Asbjørn Lindboe var involvert, og den første hvor Frode Rinnan bidro. Plakaten er utformet av TM».

Næmesis (1933): Revyen som gikk av stabelen samme år som Adolf Hitler ble rikskansler i Tyskland hadde en antifascistisk, rød tråd. Studenten Hansemann blir diktator på NTH og setter professorer i konsentrasjonsleir. Så godt skal den ha speilet samtiden at den har fått stempel for å ha spådd andre verdenskrig. Avbildet på plakaten er Hansemanns bryllup, og Christon sto for utformingen.

Go-a-head (1945): Frigjøringsekstase preget den første etterkrigsrevyen, illustrert her av studenten som hiver den tyske soldaten ut av Samfundet. Ukesjefen valgt i 1941 kunne ikke gjennomføre sin oppgave da han befant seg med norske styrker i England. I stedet ble Finn Meland valgt inn som ukesjef – uten å bli spurt. Plakaten er utformet av Egil Mørch og Ola Hanche-Olsen.

Filliputt (1961): På plakaten til Filliputt kan man se et kart over Trondheim som er klippet til som et hode. I øyet av «hodet» finner man Studentersamfundet. Utforming av plakaten var det arkitektstudenten Bjørn Røe som sto for.

Skubidi (1973): Plakaten viser et ansikt som er lagt over musikalske noter, og er utformet av Kolbrun Ragnarsdottir. Revyen hadde enda mer sammenhengende teaterform enn sine forgjengere. De fleste skuespillerne hadde for eksempel faste roller.

De-cha-vi (1987): Revyen i 1987 ble hyllet for sin kvalitet, spesielt i det musikalske og scenografiske. Sluttfinalen ble senere omskrevet og gitt ut på D.D.E.s debutplate Rai rai, under tittelen «Det umulige e mulig». Plakaten forestiller pyntede mennesker som løper inn i et Samfundet-byggesett, og er utformet av Bente Rødahl.

Paradoks (2001): Etter å ha passert et komma måtte det jo selvsagt bli en god revy, så man ikke satte punktum. Ukerevyen i 2001 var en ganske politisk revy, og det ble manet til opprør og at de unge skulle stå på barrikadene. Denne abstrakte plakaten ble utformet av Mathias Molden.

Les i Adresseavisen: Husker du disse ukerevyene?

Grafikk utgjør en sentral og utforskende del av Håvard Homstvedts (f.1976-) kunstneriske praksis. På samme måte som i maleriene hans preges de grafiske arbeidene av en taktil materialfølelse og en interesse for grenselandet mellom figurativt og abstrakt formspråk.

Homstvedt arbeider særlig med litografi og etsing, og han benytter ofte metoder som håndkolorering og flerlagstrykk for å gi papiroverflaten en stofflig kvalitet.

Motivkretsen i de grafiske arbeidene kretser hyppig rundt organiske former og menneskelige relasjoner. Bildene bærer ofte preg av det absurde, drømmeaktige eller introverte – der målet ikke er å avbilde en ytre virkelighet, men snarere å fange indre tilstander og stemninger.

Homstvedts engasjement for grafikk reflekteres også i eksperimentelle samarbeidsprosjekter. Blant disse er utstillingsprosjektet Mellom Rom, et samarbeid med H.M. Dronning Sonja til inntekt for Queen Sonja Print Award, der de to kunstnerne kombinerte sine uttrykk i felles signerte grafiske verk.

Håvard Homstvedt bor og arbeider i Oslo. Han har sin kunstneriske utdanning fra Yale University School of Art og Rhode Island School of Design.

I 1988 ferdigstilte Harald Wårvik en omfattende steinutsmykking for NRK på Tyholt. Med utgangspunkt i norske bergarter, blant annet fra Fauske, skapte han former som ga assosiasjoner til radio og lyd. I dag har Wårviks opprinnelige utsmykning fått nytt liv ved Institutt for geovitenskap på NTNU.

I kontrast til steinutsmykkingen, står strektegningen av Tårnet som et eget, frittstående verk. Tegningen retter blikket mot Tyholt, under en regntung himmel, og demonstrerer Wårviks presise, tekniske tegneferdigheter. Samtidig fungerer den som et vink tilbake til området der kunstneren gjorde sitt tidlige oppdrag for NRK og NRKs gamle hovedkontor i Trondheim, mellom 1987-2026.

Harald Wårvik (f. 1956 i Trondheim) er billedhugger, maler og tegner. Han har i en årrekke satt sitt preg på det akademiske og kunstneriske miljøet i Trondheim, gjennom sin stilling som førsteamanuensis ved Institutt for byggekunst, form og farge på NTNU.