Idun Baltzersens (f. 1987) teknikk og formspråk kjennetegnes av store, kraftfulle arbeider på papir, tre og tekstil. I verket Alt du tenker er feil kombinerer hun collage, koldnål og tusj på papir for å skape et bilde som føles både rått og nært.

I Baltzersens univers handler tegningen ofte om kroppsspråk, identitet og følelser. Hun tegner gjerne unge kvinner eller tenåringsjenter som snur seg bort eller gjemmer ansiktet. Gjennom urolige tusjstreker og grafiske riper fanger hun en følelse av melankoli og usikkerhet. I stedet for å gjøre alt på én flate, bruker hun collage til å klippe opp, pusle sammen og bygge bildene sine lag på lag. Baltzersens trykker figurer og mønstre, skjærer dem i biter og limer dem sammen igjen.

Idun Baltzersen er oppvokst i Trondheim. Hun har en bachelor i grafisk teknikk fra Kunsthøgskolen i Bergen og en master fra Konstfack i Stockholm.

Ingrid Egebergs (f. 1951) kunstnerskap kjennetegnes av et minimalistisk uttrykk. Med bare noen få, treffsikre linjer – fra det brede og ekspressive, til det helt fine og tynne – antyder hun omrisset av en kropp eller et dyr. Disse dynamiske strekene settes ofte opp mot monokrome, sterke fargeflater.

I Egebergs arbeider handler det ikke om å gi en komplett gjengivelse av virkeligheten, men heller om å fange en stemning, en bevegelse eller et nærvær. Ved å skrelle vekk alt overflødig, utfordres betrakterens fantasi til å fylle inn tomrommene.

Egeberg er født på Hamar, men er i dag bergensbasert billedkunstner og forfatter med utdannelse fra Vestlandets Kunstakademi.

Åse Marie Frøyshov (f. 1943) er en norsk tekstilkunstner og arbeider i hovedsak med monumentale, nonfigurative vevde tepper i kraftige materialer og farger. I 2010 hadde hun vevet mer enn 300 tepper. Siden 1987 har hun også laget grafiske trykk, basert på collagene hun lager som skisser for teppene.

Øystein Dolmen (f. 1947 i Trondheim) er en norsk artist og komiker, best kjent som Knutsen i den folkekjære duoen Knutsen & Ludvigsen. Den andre halvdelen var Gustav Lorentzen, som han ble kjent med allerede i skoletiden på Trondheim katedralskole.

I 1971 fullførte Dolmen en cand.mag. i historie, engelsk og sosiologi ved Universitetet i Trondheim. Samme år etablerte han og Lorentzen, Knutsen & Ludvigsen – et samarbeid som over de neste fire tiårene resulterte i en rekke ikoniske låter, bøker, konserter og teaterforestillinger.

I tillegg til musikken arbeider Dolmen med digitale trykk , DGA, der han kombinerer digitalt tegnebrett og fargebearbeiding på skjerm, tildels med innlagte fotoelementer. Han har også illustrert duoens platecovere. De karakteristiske strektegningene hans kjennetegnes av den samme overskuddshumoren som musikken.

Kjell Erik Killi-Olsen (f. 1952) begynte sin kunstutdannelse ved Trondheim Kunstakademi i 1973. Med en sterk opprinnelig interesse for teater og scenografi dro han i 1978 videre til kunstakademiet i Kraków. Det teatralske miljøet og byens avantgarde-tradisjoner preget ham dypt og la grunnlaget for det dramatiske bildespråket som kjennetegner både skulpturene og maleriene hans. Etter et kort opphold ved Statens kunstakademi i Oslo under Knut Rose og Ludvig Eikaas, flyttet han i 1980 til New York.

Oppholdet i kunstnerhuben East Village i NYC falt sammen med 1980-tallets maksimalistiske bølge, og i dette miljøet fant Killi-Olsen sitt karakteristiske uttrykk i grenselandet mellom maleri og relieff. Det internasjonale gjennombruddet kom for alvor i 1986 med en separatutstilling i Milano og deltakelse på Veneziabiennalen. Killi-Olsens kunstnerskap kjennetegnes av et motsetningsfylt rollegalleri som er preget av androgyne skikkelser med splittet kjønnsidentitet, samt mennesker i delvis dyreham som opererer som både truende og truede vesener.

Den trønderske kunstneren Sverre K. Bjertnæs (f. 1976) er utdannet hos Odd Nerdrum, og ved Statens Kunstakademi i Oslo og ArtEZ University of the Arts i Nederland. Han fikk tidlig veiledning av billedhugger Tore Bjørn Skjølsvik, og har senere utviklet et formspråk som kombinerer klassisk skolering med eksperimentelle og konseptuelle grep. Inspirasjonen henter han fra både kunsthistorien, populærkultur og mellommenneskelige relasjoner.

Hans arbeider utforsker temaer som identitet, erindring og menneskelige relasjoner, ofte med en poetisk og selvbiografisk dybde.

Kjell Erik Killi-Olsen (f. 1952) begynte sin kunstutdannelse ved Trondheim Kunstakademi i 1973. Med en sterk opprinnelig interesse for teater og scenografi dro han i 1978 videre til kunstakademiet i Kraków. Det teatralske miljøet og byens avantgarde-tradisjoner preget ham dypt og la grunnlaget for det dramatiske bildespråket som kjennetegner både skulpturene og maleriene hans. Etter et kort opphold ved Statens kunstakademi i Oslo under Knut Rose og Ludvig Eikaas, flyttet han i 1980 til New York.

Oppholdet i kunstnerhuben East Village i NYC falt sammen med 1980-tallets maksimalistiske bølge, og i dette miljøet fant Killi-Olsen sitt karakteristiske uttrykk i grenselandet mellom maleri og relieff. Det internasjonale gjennombruddet kom for alvor i 1986 med en separatutstilling i Milano og deltakelse på Veneziabiennalen. Killi-Olsens kunstnerskap kjennetegnes av et motsetningsfylt rollegalleri som er preget av androgyne skikkelser med splittet kjønnsidentitet, samt mennesker i delvis dyreham som opererer som både truende og truede vesener.

Solveig Aalbergs (f. 1955) kunstnerskap kretser rundt det å lese verden gjennom en organisering av farger, teksturer og repetisjoner. Videre undersøker hun hvordan det som i førsteomgang ser enkelt ut, kan være både komplekst og detaljert.

Serien Continuum består av 100 mini-vevnader, vevd over en 4 års periode, som tar utgangspunkt i en rytme som repeteres, men som samtidig er i endring.

Aalberg er kjent for å utfordre tekstiltradisjonen ved å introdusere uventede, industrielle elementer. I Continuum #093, som du finner i 6. etasje hos NRK, brytes de tradisjonelle naturfibrene av rimelige gavebånd. Ved å veve inn hverdagslige materialer av lav verdi, skaper hun en interessant friksjon mellom det klassiske kunsthåndverket og den moderne forbrukskulturen.

Continuum #0?? 6. etasje), som er utført i en kombinasjon av lin, bomull og hamp, fremstår ved første øyekast som et stramt og monokromt flatearbeid. Med sine jordtoner og tette tråder kan veven minne om teksturen i en tweedjakke, men bak den tilsynelatende enkle overflaten skjuler det seg et rikt og komplekst indre liv. Små knuter i ulike farger danner et i mønster som kun er synlig ved nærlesning av veven.

Med utgangspunkt i landskapene rundt Trondheim og kystmiljøet i Ytre Namdal, utviklet Roald Stevik (1933–2021) et forenklet, men uttrykksfullt billedspråk. Maleriene hans preges av en ekspressiv fargebruk og en tydelig inspirasjon fra Edvard Munch.

For å fange stemningen i skiftende årstider, arbeidet han bevisst med brede maleriske flater og lagvise fargeoverganger. Stemningen med lysets skiftninger og dets virkning på landskapet er det gjennomgående temaet i Steviks arbeider.

Ståle Gerhardsen (født 1980) er fra Trondheim og jobber i grenselandet mellom billedkunst og gatekunst. Han er også mannen bak Ståles Status på Pstereo og utstillingen «Festen» på Trondheim kunstmuseum i samarbeid med Tate Modern.

Som barn var han rapper med artistnavnet «Ståle Stiil» og debuterte som elleveåring med hiphop-plata Yo!, og solgte til dobbel platina

Se video: Ståle Gerhardsen var tagger, og ble tatt av politiet. Nå lever han av spraykunsten sin

UKA-plakaten har en lang tradisjon på Studentersamfundet i Trondheim, og motivet er alltid inspirert av UKA – revyen og tidsånden. Den aller første UKA-plakaten ble trykket i 1925, og siden har det blitt laget en ny plakat annethvert år – med unntak av i 1941 og 1943, da festivalen ble avlyst på grunn av tyskernes okkupering av Norge og Studentersamfundet. Kort om noen av revyene hentet fra Studentersamfundets Interne Teater:

Bing-Bang (1925): Revyens mest udødelige vise var «Trondhjem Trondhjem, at æ reist i fra dæ, at æ koinne finn på nokka slekt! Revynummeret het «Hjemve». Revyen ble spilt i Cirkus og fikk nasjonal oppmerksomhet og enkelte sanger ble annektert av Chat Noir. Plakaten ble tegnet av Kåre Pettersen.

Merry Go Round (1927): Den siste revyen som ble holdt i Samfundets gamle lokaler, Cirkus. Plakaten viser fire studenter som murer det nye lokalet, Cassa Rossa. Revyen var den siste hvor Asbjørn Lindboe var involvert, og den første hvor Frode Rinnan bidro. Plakaten er utformet av TM».

Næmesis (1933): Revyen som gikk av stabelen samme år som Adolf Hitler ble rikskansler i Tyskland hadde en antifascistisk, rød tråd. Studenten Hansemann blir diktator på NTH og setter professorer i konsentrasjonsleir. Så godt skal den ha speilet samtiden at den har fått stempel for å ha spådd andre verdenskrig. Avbildet på plakaten er Hansemanns bryllup, og Christon sto for utformingen.

Go-a-head (1945): Frigjøringsekstase preget den første etterkrigsrevyen, illustrert her av studenten som hiver den tyske soldaten ut av Samfundet. Ukesjefen valgt i 1941 kunne ikke gjennomføre sin oppgave da han befant seg med norske styrker i England. I stedet ble Finn Meland valgt inn som ukesjef – uten å bli spurt. Plakaten er utformet av Egil Mørch og Ola Hanche-Olsen.

Filliputt (1961): På plakaten til Filliputt kan man se et kart over Trondheim som er klippet til som et hode. I øyet av «hodet» finner man Studentersamfundet. Utforming av plakaten var det arkitektstudenten Bjørn Røe som sto for.

Skubidi (1973): Plakaten viser et ansikt som er lagt over musikalske noter, og er utformet av Kolbrun Ragnarsdottir. Revyen hadde enda mer sammenhengende teaterform enn sine forgjengere. De fleste skuespillerne hadde for eksempel faste roller.

De-cha-vi (1987): Revyen i 1987 ble hyllet for sin kvalitet, spesielt i det musikalske og scenografiske. Sluttfinalen ble senere omskrevet og gitt ut på D.D.E.s debutplate Rai rai, under tittelen «Det umulige e mulig». Plakaten forestiller pyntede mennesker som løper inn i et Samfundet-byggesett, og er utformet av Bente Rødahl.

Paradoks (2001): Etter å ha passert et komma måtte det jo selvsagt bli en god revy, så man ikke satte punktum. Ukerevyen i 2001 var en ganske politisk revy, og det ble manet til opprør og at de unge skulle stå på barrikadene. Denne abstrakte plakaten ble utformet av Mathias Molden.

Les i Adresseavisen: Husker du disse ukerevyene?

Selv om Håkon Gullvåg (f. 1959) i dag er en sentral skikkelse innen norsk grafikk, var det først i en alder av 35 år at han for alvor innlemmet grafiske teknikker i sitt kunstnerskap. Vendepunktet kom med arbeidet rundt Knut Hamsuns roman Pan. Etter eget initiativ utarbeidet Gullvåg en omfattende malerisyklus basert på romanen, som senere ble benyttet i Den norske Bokklubbens illustrerte jubileumsutgave i 1994.

Dette grundige forstudiet la grunnlaget for Pan-mappen, en serie bestående av 12 fargelitografier trykket i Paris. Prosjektet var et samarbeid mellom Galleri Ismene i Trondheim og den franske galleristen Édouard Weiss.

I sin billedmessige gjendiktning av Pan skaper Gullvåg et suggererende univers preget av kjærlighet og dødsdrift. Han presenterer romanfigurer satt inn i en ramme av nordnorsk landskap, men henter også inspirasjon fra havlandskapet ved Agdenes, der kunstneren selv bodde på slutten av 1980-tallet. Gullvåg bruker kontraster mellom varme og kalde farger, samt dramatisk natur, for å vise karakterenes indre følelser. Dette tydeliggjør konflikten mellom Glahns ensomme liv og samfunnets maktspill, og speiler det destruktive forholdet hans til Edvarda.

Åse Marie Frøyshov (f. 1943) er en norsk tekstilkunstner og arbeider i hovedsak med monumentale, nonfigurative vevde tepper i kraftige materialer og farger. I 2010 hadde hun vevet mer enn 300 tepper. Siden 1987 har hun også laget grafiske trykk, basert på collagene hun lager som skisser for teppene.