«Her er «spion»-varianten av Nagra som kom i første utgave ca 1960 (Nagra SN). Den hadde et veldig tynt magnetbånd – som var viktig å ikke tre feil. Dette var typisk en tekniker-håndtert opptaker – men som ble sendt ut med mange reportere for å gjøre «skjulte opptak». Opptakstid kunne variere fra ca 30 – 60 min avhengig av hastighet.

MD – MiniDisc-spillere var en litt uoffisiell opptaker som hadde sin tid fra ca 1992. Miniutgavene av disse var ikke mye større enn selve minidisken selv. Dette var nok ikke verdens mest stabile verktøy – men selv med godt komprimerte lydfiler var dette et verktøy som ble brukt i redaksjonene før harddiskopptagerne tok over – og Nagraene ble museumsobjekter.»

– Geir Børdalen, NRK Teknologidivisjonen

Frans Widerbergs (1934–2017) kunst er umiddelbart gjenkjennelig med sin rendyrkede fargepalett. Med utgangspunkt i primærfargene gult, rødt og blått eksperimenterte han med fargenes egenkontrast for å skape dybde og dynamikk. Hans motivverden preges av abstraherte, slanke menneskeskikkelser og ryttere som nærmest svever i en vektløs tilstand ute i universet.

Han var utdannet ved Statens Kunstakademi. I en tid der fransk eksistensialisme rådet, med Jean-Paul Sartre i spissen, utviklet Widerberg en tematikk som kretset rundt menneskets følelsesmessige samhørighet med naturen, individet og det ubegripelige.

Motivet var formet rundt samme lest, men gradvis fikk lyset en stadig større egenverdi i bildene hans. Lyset ble stående som et symbol på det åndelige kraftfeltet i hvert enkelt menneske, og som en mystisk energikilde i selve naturen.

Widerbergs kunstnerskap forble dermed en konstant og kraftfull utforskning av menneskets undring overfor det mystiske i universet – og i vår egen natur.

Se video: Lyssamlere – Frans Widerberg i samtale med Bjørn Næss

Billedhugger Skule Waksvik (1927-2018) påbegynte monumentet over Petter Dass i forkant av 300-årsmarkeringen for Petter Dass’ innsettelse som sogneprest i Alstahaug. Petter Dass-prisen er en pris som årlig deles ut av avisen Vårt Land. Prisen ble opprinnelig gitt til en person eller organisasjon som gjennom sitt arbeid har forent kristen gudstro med folkelighet, på en frodig og folkelig måte, slik Petter Dass gjorde i diktingen sin.

I 2021 ble prisen tildelt Morgenandakten i NRK ved Hanne Næss Tremoen for å ha «satt Gud og kristen tro på den offentlige dagorden på en engasjerende måte». Juryen fremhevet at Morgenandakten ga rom for tro i folks hverdag, og at andaktsholderne bød på seg selv og gjorde evangeliet relevant for lytterne.

En stor utgave av skulpturen ble utført i forbindelse med 300-årsmarkeringen av Petter Dass innsettelse som sogneprest i Alstahaug, og avduket i Sandnessjøen i 1989.

Ideen til dette oppstod i workshop med ansatte høsten 2023. Underveis i prosjektet utviklet dette arealet seg til å bli den sosiale etasjen, «samholdsetasjen». Mønsteret er inspirert av sørsamisk ornamentikk, duedtie, som man typisk ser på bruksgjenstander og kunsthåndverk.

Flettemønsteret i vertikale og horisontale bånd symboliserer fasthet og stabilitet. Trekantene symboliserer «mijjieh», som betyr «vi». Underveis i prosessen har vi rådført oss med Dr. art. Maja Hilma Dunfjeld.

Meerke Laimi Thomasson Vekterli (f. 1988) forener sørsamiske håndverkstradisjoner med et moderne, grafisk formspråk. I sine arbeider med linosnitt fra 2021 tar hun utgangspunkt i natur og kultur, og omsetter disse temaene til klare, visuelle strukturer.

Vekterli utmerker seg med sin evne til å la det tradisjonelle møte det eksperimentelle. Selv om hun behersker klassiske teknikker som tresnitt og linosnitt, er hun ikke redd for å utfordre mediene. Ved å kombinere innsikt i sørsamisk duodji med moderne digitale verktøy – som fotopolymertrykk og skannede fargelag – skaper hun verk som oppleves både rotfestede og nyskapende. Meerke Laimi Thomasson Vekterli er født i Røyrvik og arbeider på Røros.

Les på NRK.no: Sørsamisk kunstner ble hedret av dronning Sonja – NRK Sápmi

Kunstneren Heidi Bjørgan (f. 1970) har vært en sentral stemme innen norsk kunsthåndverk siden tidlig 2000-tall. Hun er kjent for sine eksperimentelle og ekspressive keramiske former, der det å bryte regler har vært en sentral del av arbeidsprosessen.

Bjørgan er født og oppvokst i Trondheim, med Nidarosdomen som en viktig del av oppveksten og bybildet. Domkirkens arkitektur og ornamentikk har derfor vært en grunnleggende inspirasjonskilde til veggkonsollene.

I sine keramiske arbeider bearbeider Bjørgan hånddreide former og gipsformer av konsoller med opphav i bl.a. Nidarosdomen. Konsollene er basert på gipsformer laget av gipsmaker Joseph R. Carter, og bygger på steinhuggernes svenneprøver. Disse danner utgangspunkt for hennes videre transformasjon til sanselige og ekspressive keramiske uttrykk.

Gjennom deformasjon og eksperimentelle prosesser i leire og glasurer viskes sporene etter teknisk perfeksjon bevisst ut. Bjørgan undersøker verdien i det ufullkomne, der feil og forskyvninger bidrar til særegne, skulpturelle former.

Etter utdannelsen ved Kunstskolen i Trondheim under Roar Wold og Statens kunstakademi under Reidar Aulie, begynte Jens Johannessen (f. 1934) å teste ut nye teknikker i flaten. Et vendepunkt kom da han ble inspirert av gammel, norsk folkekunst og bondeantikvitetene som hans gode venn Jakob Weidemann samlet på.

Både Johannessen og Weidemann fant dyp inspirasjon i de tradisjonelle norske røttene og den rike kulturarven som bondeantikvitetene representerte.

Gjennom kraftige farger og organiske linjer la Johannessen tykke lag med oljemaling på lerretet, for så å skjære ut mønstre – akkurat som i tradisjonelt karvesnitt i treverk.

På 1980-tallet tok han med seg denne nysgjerrigheten over i grafikken. Ved hjelp av syrebad, sjablonger og ved å trykke mange lag oppå hverandre, klarte han kunststykket å gi det flate papiret den samme fyldige og relieffaktige følelsen som maleriene hans har.

Utmerkelse tildelt NRK-produksjonen Agenten – Pappas liv og løgner i kategorien beste dokumentar.

Se i NRK TV: Agenten – Pappas liv og løgner